Vi har mistet det gode forholdet..

Det å komme tilbake som fulltids blogger med en 6 ukers baby i armene var ikke så enkelt som jeg hadde håpet. Stort sett vil jeg nok få produsert ett innlegg annen hver eller hver dag. Men innimellom, slik som de to siste dagene, så må jeg dessverre prioritere andre ting enn blogg.

Dette innlegget har jeg begynt å skrive mange ganger, for så å slette alt sammen og begynne på nytt igjen. Jeg vet hva jeg skal formidle, men ikke hvordan jeg skal formidle det på best mulig måte og det gjør meg usikker.

Som dere vet så har jeg tilbudt min voksne datter om å flytte hjem igjen for 1-2 år for å spare penger. Grunnen til det er at jeg ønsker å hjelpe, men ikke har midler til å gi en pengegave. Jeg var selv 18 år når jeg ble gravid og har tatt alt av utdannelse og sertifikater etter jeg ble mor. Noe min datter er midt oppi nå! Hun er fornuftig, dyktig, omsorfull, moden, ansvarsfull og god. Så jeg er utrolig stolt over henne og ønsker å stille opp for å gjøre bolig drømmen hennes lettere, slik min familie gjorde for meg.

Selv fikk jeg kjøpe tomt for en symbolsk sum fra familie da jeg prøvde å komme meg inn på boligmarkedet som 25 åring. I tillegg hjalp min far meg med planering av tomt og å bygge ringmur, legge vannbåren varme og støp. Så jeg har vært utrolig heldig og sitter med en enebolig til en verdi på 3-4 millioner mer enn hva jeg har i lån. Dette har gjort at jeg har kunne gitt barna mine ett fast og trygt bosted uten å drukne i lån.

Jeg har ingen tomt å gi vekk og har heller ingen store summer liggende, så da valgte jeg å la henne bo gratis for å hjelpe henne og tvillingene.

I praksis fungerte ordningen vår med å dele oss opp i hver vår etasje veldig bra. Det var den beste løsningen for alle involverte og vi har ikke angret ett sekund på akkurat det. Men selv om bosituasjonen har fungert så har det alikevel vært utfordringer.

Jeg har blant annet blandet meg for mye opp i Amalie sitt privatliv og egentlig alt annet jeg ikke har noe med. Dette har ført til dårlig stemning, som igjen har ført til at vi krangler.

Vi har alltid hatt ett veldig godt og nært forhold, men det har vi altså mistet nå. Vi har prøvd å ordne opp og begynne på nytt mange ganger, men det varer bare ett par dager før vi er tilbake i det dårlige sporet.

Nå har Amalie valgt å flytte ut for å redde vårt mor og datter forhold før det blir for gale. Så hun har begynt å gå på visninger og vurderer å flytte ut alt til høsten. Først ble jeg både såret og fortvilet. Ville så gjerne gi henne og tvillingene muligheten til å spare opp en større egenkapital enn hun ville klart på egenhånd. Men etter å ha fordøyet det over en periode, så ser jeg at hun har helt rett og at det faktisk er det beste vi kan gjøre.

Selv om dette ikke ble som vi planlagte og hadde håpet, så har hun alt fått spart opp ca 90 000 kroner til bolig.

Tenker jeg fremdeles skal hjelpe henne etter hun har flyttet ut med å sette inn ett beløp på en sparekonto og gi det til henne den dagen hun skal kjøpe noe. For mitt store ønske er at alle barna mine skal få komme seg inn på boligmarkedet uten å drukne i lån.

 

-Mette

 

 

FACEBOOK HER – INSTAGRAM HER –  SNAPCHAT mette.ask

 

 

13 kommentarer
    1. Voksne (med egne barn) skal ikke bo hjemme hos mamma. Det er dømt til å misslykkes. Selvstendigheten og råderetten over eget liv faller bort -det være seg både for mamma og datter. Då blir det gnisninger og surskap.
      Så bra hun får sitt eget. Da vil nok trivselfaktoren hos dere begge samt alle barn bli høyere 😊 Så blir relasjonen kjapt bedre.

    2. Som mor så er det veldig lett å blande seg…Jeg er bestemor til tvillinggutter, og har fått “kjeft” av svigerdatter for å blande meg …Vi har jo gått veien før dem, og tror vi har svaret på mye..men de unge må finne veien sjøl ..ihvertfall av og til..Men jammen er vi gode å ha og da!

    3. Hei.
      Høres helt normalt, tror ikke det er lett for hverken foreldre eller voksne barn å flytte sammen igjen.
      Vi mamma`er har vell en tendens til å blande oss når vi kanskje ikke skal. Bra dere har funnet ut av dette før det går for langt. Klok datter. 🙂 Godt opplært av mamman sin. 🙂

    4. At flere generasjoner bor sammen er ikke alltid greit, og jeg tenker det er det er det beste for alle at dere «skilles»
      Det er ikke sunt å ha det sånn som dere har hatt det, du er moren og ikke venninnen. La henne finne veien videre selv.

    5. I mine ører høres det ut som en moden og flott beslutning av din datter. Jeg tror forholdet dere i mellom blir fort bedre av dette. Som mor til voksne barn, ser jeg hvor vanskelig det til tider kan være å ikke blande seg. Jeg prøver å holde stilt til de evt ber om råd. Men ikke like lett alltid. Elsker forresten bloggen din. Blogg når du har tid og overskudd. Og aldri ha dårlig samvittighet for dager uten blogging. 😀❤

      1. Ja, hun tok en god beslutning jeg ikke klarte. Selv var jeg så opptatt av å skulle hjelpe at jeg ikke så hvordan bosituasjonen ødelagte forholdet vårt. Det å blande seg er nok typisk “mamma” og vanskelig å forandre på. Forstår veldig godt at det blir vanskelig for ett voksent barn 😊

    6. Hvorfor dele så privat informasjon om deg og din datter? Og så er det denne negative vinklingen i hvert innlegg. Alt er en kamp, alt er vanskelig. Dette må dine næremeste forholde seg til både i person, og på nett. Alle vet alt, alle har mange detaljer. Dette tror jeg ikke du vinner noe særlig på, selv om du er opptatt av å være ærlig.

      1. Både mine og hennes følgere vil lett finne ut at hun er flyttet ut, den dagen hun flytter. Derfor er både hun og jeg enige om at vi skal eie den situasjonen. Vi synes ikke dette er for privat info og detaljert er det ikke 🙂

        1. «Både mine og hennes følgere» skriver du. Følgere? Er det x antall tusen fremmede? Hva med naboer, arbeidskolleger, de som jobber på nærbutikken, mennesker som dere treffer på daglig face to face. Er det lurt i henhold til barna dine, at disse vet «alt» ?

      2. Det eneste negative jeg ser her er faktisk deg Lise. Mettes betraktninger gir mening og beskriver situasjonen og tanker rundt det på en måte som vi andre kan lære mye av. Jeg foreslår at du leser innlegget hennes om igjen med andre briller.

    7. Du trenger absolutt ikke å føle deg såret over dette, fordi det er helt normalt!! Det er ikke lett å bo med foreldre i voksen alder, heller ikke med søsken. Det vil bli diskusjoner og uenigheter uansett. Selv med nære venner som bor sammen blir det jo også det desverre. Det er livets gang. Er hun flink til å spare så vil det gå bra med henne uansett skal du se!🙏❤

      1. Tusen takk. Ja tanken vår var god, men det ble ikke slik vi trodde. Hun er voksen og for lengst klippet navlestrengen, så det å bo sammen var ikke slik det var tidligere.

Siste innlegg